G16: Reisebrev Norway Cup - EXIT Oslo!

Den aller siste dagen var det klart for avreise heimover, den blir her beskrevet i det siste reisebrevet fra G16.

Lørdagen var det klart for pakking og avreise hjemover. Frokosten ble som vanlig fortært på vanlig måte i resturanten på hotellet. Skiver, gris, egg, sjokoladepålegg, iste og masse annet gikk i kverna til gjengen. Deretter bar det rett på rommet for en siste pakkeaksjon. Av en eller annen merkelig grunn så er det ingen som har rotet vekk noe om en ser bortifra undertegnede som fortsatt leter etter posen sin med nye boksere og solbriller som ble kjøpt inn tidligere i uka, pytt pytt.
Når pakkingen var over stod vi ledere klar for rominspeksjon med Tore i spissen. Han godkjente og dobbeltsjekket alle rom, og da var det bare å sjekke ut og gjøre seg klar for hjemreise. Familien Havngjerde kjørte bil, likeså gjorde brødrene Nordal, mens Sondre og Benjamin reiste videre på mer aktivitet sør i landet. Svensken, også kaldt Carl Fredrik kjente kallet til sitt andre hjemland og humpet på bussen mot Karlstad kvelden før. Resten av bunsjen satte retningen for Oslo S og togtur til Åndalsnes. Ja først måtte vi ta buss til byen der kanarifuglene bor (Les: Lillestrøm). Og fra Lillestrøm gikk ferden i med dei norske statsbanene (NSB) mot Dombås der det var togbytte. På Bjorli hoppet Sturla av (ikke i fart) for å bli gjenforent med sine nærmeste, mens vi andre nøt naturen på den velkjente Raumabanen. En vill og vakker natur, men som undertegnede påpekte flere ganger mye skog og dermed lite utsikt. Naranth signaliserte sin støtte som vanlig, og at han vil søke sommerjobb neste år for å rydde skog og kratt. Etter sine kamper i Oslo med stor innsats høyt og lavt har han fått  med rette tilnavnet ”jordfreseren”, så en slik jobb bør absolutt være aktuelt. Eskild var også gira et lite sekund på jobben, men sovna i stolsetet før konklusjonen blei tatt. Du har et år på deg Eskild til neste sommer, så vokn opp innen den tid. Togturen gikk ellers bra, Sturla og undertegnede fikk det vi kaller for ”standard plass” sammens med øvrige togreisende, mens de øvrige koste seg på ”comfort klassen” til statsbanene. Velvel, litt forskjell skjønner vi...  Vel fremme på Åndalsnes var det klart for siste etappe, buss mot Moa. Den gikk så det suste, både opp og ned Ørskogfjellet og plutselig var vi alle på Moa og turen hadde satt strek.
En minnerik tur er over, fra oss ledere har det vært en fryd å få være med.
(Et resyme og oppsummering vil bli forfattet senere)
Deeeeeå!!!!!
-Fleksnes-

Sosiale medier

©2018 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift